Studentøkonomi

Hva
3 av 10 studenter sier at stram økonomi går ut over karakterene . 2 av 10 må bruke kredittkort for å dekke basisutgifter som mat og andre daglige utgifter.  I snitt dekker studiestøtten fra Lånekassen kun 60 % av studentenes forbruk, mens inntekt fra jobb dekker 25 %, og støtte fra familie utgjør 10 %.  4 av 10 oppgir at de må bruke sparepenger for å få økonomien til å gå rundt, noe som er mye høyere enn landsgjennomsnittet på 1 av 10. Disse tallene viser at støtten fra Lånekassen fortsatt er altfor lav.

Hvorfor
Studenter skal tilegne seg kunnskap som er nyttig både for den enkelte og for samfunnet forøvrig. Når 3 av 10 sier at dårlig økonomi går ut over studiene, er dette et stort problem.At studenter må ta på seg kredittkortgjeld, ser vi som svært skadelig. Rentene på kredittkort er svært høye, og studentene kan ende opp med langt større gjeld enn hva som er ønskelig. Vi vet at det sosiale har store påvirkninger på læring og læringsmiljø. Det er i stor grad kostbart for studenter å treffes på sosiale arenaer. Norge er et dyrt land å bo i, og om ikke det offentlige støtter billigere eller gratis sosiale arenaer trengs det mer i studiestøtte.  Når vi ser at Lånekassen kun står for 60 % av gjennomsnittsstudentens forbruk, er det grunn til bekymring. Studenter må enten jobbe mye ved siden av studiene, eller få støtte hjemmefra. Når studenter jobber ved siden av studiene blir det mindre tid til å studere. Dette strider med ønsket om heltidsstudenten og går ut over læring og resultater på studiet.  ”Når flere studenter blir avhengig av hjelp hjemmefra, får vi et klasseskille i muligheten til utdanning. Man risikerer i verste fall at folk som ønsker å studere rett og slett ikke har mulighet, fordi familien ikke har råd til å støtte økonomisk. Dette er i strid med prinsippet om lik rett til utdanning.” For å bøte på disse problemene bør støtten til heltidsstudenter fra Lånekassen festes til 1,5 G (grunnbeløpet i folketrygden), som tilsvarer 145 324,50 kr i året (2018). Dette ville betydd en økning på nesten 40 000 kr sammenlignet med dagens nivå. Dette ville gjort at langt flere kunne vært heltidsstudenter, og færre ville ha vært avhengig av å bruke mye tid på å jobbe i tillegg eller økonomisk støtte hjemmefra. Studentene ville fått mer tid til studier, og man kunne kommet nærmere prinsippet om lik rett til utdanning.

Hvordan kan vi bidra:

  • Bidra til billigst mulig velferdstilbud til studenter.
  • Som bolig, helse, trening, mat, kultur, barnehage og kollektivtransport.
  • Påvirkningsarbeid opp mot beslutningstakere.
  • Beskrive situasjonen slik den er i dag.
  • Forklare at økt støtte fra Lånekassen ville hjulpet veldig på studentenes privatøkonomi, og derav læringsmiljø og psykisk helse.
  • Skrive leserinnlegg, ta debatter, arrangere demonstrasjoner.
  • Gjøre situasjonen kjent for flest mulig, slik at trykket på politikerne øker.
  • Bidra til flere gratis arrangement for studentene i Agder.
  • Jobbe for rabatterte priser hos lokale aktører for studentene i Agder.